Språkspørsmål i nyere tider.

Kva utfordringar meiner du er dei viktigaste norsk språk står overfor i dei nærmaste åra, og korleis bør desse utfordringane møtast?
Språkspørsmål er eit kjenslefullt emne som ofte fører til stort engasjement hos folk. Kvifor er det slik, trur du? Kva språkspørsmål er du oppteken av, og kvifor betyr dette spørsmålet noko for deg?

Den største utfordringen det norske språk vil stå ovenfor de neste årene er klart hvorvidt vi skal beholde våre to skriftspråk eller ikke, og hvordan rettskrivingen skal være for dem. En annen utfordring, er en utenlandsk fiende; Engelsk.

Det har alltid vært en debatt om behovet for begge skriftspråkene. Stortinget og språkrådet bør takle dette på en bedre måte der de hører etter på hva folket ønsker. Det er mange som ønsker seg kun et språk i skolen, og dette bør gjerne være valgfritt. Det har i de siste årene vært uttrykt et misnøye ovenfor å bli påtvunget nynorsk i skolen, dette da i større grad på Østlandet, der det omtrent ikke er noen som bruker nynorsk talemål. Hvorfor skal de da lære seg nynorsk skriftspråk? Det er til og med startet et eget parti mot nynorsk(trykk her) av en norsklærer fra Sunnmøre(!), som selv er oppvokst med nynorsk. Men han ser gjerne hvordan elever som tidligere har hatt bokmål sliter med å lære seg nynorsk rettskriving, og føler sympati med disse.

Når det kommer til Engelsk er det flere og flere ord som har funnet sin vei inn i vår dagligtale. ordet "okey" er hyppig brukt sammen med en haug andre engelske ord vi har "adoptert". Innen kultur er det engelsk som har mer eller mindre tatt over musikk Norge. Det er i dag fåtallet av den nye generasjonen som synger på norsk. Det finnes jo selvfølgelig unntak, og noen ungdommer som tar på seg oppgaven av å formidle tekstene sine på norsk, men flertallet av musikere gir sitt utrykk på engelsk. Dette er nok pga det er lettere å nå ut til et større publikum, og i tillegg er dagens ungdom svært opptatt av engelsk generelt. Det er på en måte blitt "kulere" med musikk på engelsk enn norsk. Når det gjelder film og bøker er det norske språket heldigvis fremdeles det ledende. Men vi skal ikke se bort ifra at fremover vil flere og flere norske filmer bli engelskspråklige. Men jeg syntes også at den norske regjeringen har tatt tak i denne kampen på en bra måte. Det er ikke så lenge siden de omgjorde en god del engelske låneord om til norske. Nå er det for eksempel lov å skrive sørvis istedenfor service. Visst det fortsetter sånn, kan vi klare å holde engelsken på det planet det er i dag. Forhåpentligvis.

Grunnen til at språkspørsmålet skaper et slikt engasjement hos folk er nok fordi det handler om vår arv og nasjonalitet. Språket er jo det som er ”vårt” og som binder oss sammen som en nasjonalitet, ett folk. Jeg er selv, som nok sikkert er tydelig i førstesvaret, opptatt av språkspørsmålet om Nynorsk. Jeg som person er veldig glad i det tradisjonelle, og at vi skal ta vare på vår arv. Og er derfor for nynorsk, men jeg er ikke for at vi på et så høyt nivå skal måtte ta så stor stilling til det, at det skal være et karakterfag for alle. Jeg syntes at vi på et eller annet plan i grunn- ungdomsskole skal få en innføring i nynorsk, men at vi på seinere plan som på videregående skole, skal kunne få lov til å velge selv om vi vil ha det på vitnemålet eller ikke. Det er kjedelig at innholdet er bra, mens språket ikke er det, og at et fag som nynorsk skal kunne få lov til å trekke snittet ned.

• Bildet 1 lånt fra: http://odegarden.ipublish.no/nynorsk-i-skolen-for-eller-imot/
  
• Bilde 2 lånt fra: http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268951