Jeg har arbeidet med diktet Storby-natt(1925) av Rudolf Nilsen. Jeg vil si at dette diktet er Sentrallyrikk i klassisk form. Grunnen til at jeg vil plassere det der er fordi handlingen og motivet i temaet er Nilsens kjærlighet til byen sin. Diktet er i klassisk form fordi det består av 4 strofer, der alle strofene består av 8 verselinjer. Omtrent alle verselinjene utenom et, ender med kryssrim. Noe som gir diktet fast, klassisk form.

Jeg syntes selv at diktet er tungt å lese og analysere. Diktet består for det meste av positivitet, men han legger inn negativ ladete ord innimellom som gjør at jeg blir forvirret. Han forvirrer også med den ene verselinjen som ikke ender i kryssrim. Det er derfor et vanskelig dikt å analysere helt riktig. Jeg syntes også, som sagt, at det var svært tung lest, og jeg hadde problemer med å sette meg orgentlig inn i diktet. Jeg tror også at dette kan ha noe med språket i diktet og gjøre, for det språket Nilsen bruker er ukjent for meg, og gjør diktet enda vanskeligere å forstå.

Jeg liker best å lese lyrikk som er mer lettlest, og som gir et klart utrykk for hva forfatteren mener. Men samtidig kan jeg også like dikt som er svært metaforiske. Et eksempel på dikt jeg liker er: Inger Hagerups "Maur". Jeg er vel egentlig fan av de fleste diktene til Hagerup, ellers leser jeg utrolig lite dikt, annet enn visst du kan kalle enkelte sangtekster for en type dikt.

Selv har jeg kun skrevet dikt i skolesammenheng der vi har fått i oppgave å skrive et dikt. Det er aldri noe jeg har tenkt over at jeg skal kunne sette meg ned å gjøre. Vet ikke helt hvorfor det er sånn, men det er vel noen få mennesker som har det i seg, og jeg tror ikke jeg er en av dem. Men hvem vet!

• Bilde nr 1; av Rudolf Nilsen. Lånt fra:http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Rudolf+Nilsen+B
• Bilde nr 2; Av Inger Hagerup. Lånt fra: http://nkpmn.org/ingerhagerup/IngerHagerupFoto.jpg