Film adaptasjon.

I dag blir det ofte brukt romanar som grunnlag for filmmanus, når filmar blir filmatisert. Grunnen til dette trur eg er fordi at det for det første er enklare og tidsbesparande. Dei byggjer på historier som allereie er skriven, og difor kan dei gjerne bruke tida på å skrive om historia, så den blir best muleg tilpassa ein filmatisering. Eg trur også det kan ha noe med å gjere at populære bøker, som allereie er lest av folk over heile verda, vil trekkje eit større publikum til kinoane, eller dvd butikkane.

Den siste filmen eg såg på kino som var blitt filmatisert utifrå ein roman, var den siste filmen om Harry Potter. Eg syntes desse filmane er svært gode, men eg kan dessverre ikkje uttale meg om dei er like bøkene, eller om bøkene er betre, fordi eg har ikkje lest dei. Men eg trur nok at filmen gir eit godt og likt bilete av boka, i og med at vi forstår det meste frå sjølve historia igjennom filmen. Eg har tidligare lest bøker som har blitt film, men eg klarer ikkje å hugse kor stor forskjell det er, når det ikkje er nylig.

Eit anna eksempel på ein adaptasjon frå bok til film er gymnaslærar Pedersen av Dag Solstad. Eg syntes denne historia var spesiell som film, og kanskje litt uklar fordi det var mykje som ikkje blei forklart og som ein måtte tenkje seg til. Temaet i filmen blei litt uklart , for eg syntes det forsvann i hovudpersonens lengtande kjærleik etter kamerat Hilde. Men temaet må jo ver korleis det var for kommunistane på 70-tallet. Kor mykje arbeid dei låg i å støtte arbeidarklassen, men likevel ikkje kom igjennom til folket. Korleis dei blei latterleggjort, og eigentleg kor latterleg dei var når dei gjekk såpass langt som dei gjorde. For tilslutt virker det som at alle innser kor dumt det dei driv med er, og dei melder seg ut av kommunistpartiet ein etter ein.

* Bilete: Coveret til gymnaslærer Pedersen lånt frå :http://cdon.no/film/gymnasl%C3%A6rer_pedersen-588848

Sidemål

Eg har valt nynorsk som sidemål enkelt og greitt fordi det er sånn det alltid har vore. Eg er oppvekst i Bergen kommune, der vårast talemål og skrivemåte er meir eller mindre bokmål. I alle fall skriftspråket. Dialekten min vil eg seie ligg klart nærmast bokmål i uttale. Det er så mange ord eg ikkje uttaler som finnast i nynorsken, at eg skal ikkje begynne på dei eingong. Og dette er nok noko som har hatt stor innverknad på min avgjerd om kva som skal vere mitt sidemål. Det er mykje lettare å skrive når skriftspråket er nærmare dialekten min. Men ironisk nok så er det største problemet mitt med å skrive nynorsk, at eg har kjempe lyst til å skrive på dialekten til min far som er i frå Austevoll. Men dette har eg aldri hatt stor hell med, når ikkje det alltid er rett heller. Så i botn og grunn trur eg ikkje det spiller en så stor rolle kva for ein dialekt du har, men kva du er vant til, og kva du har lært deg i frå første stund. Hadde eg begynt med nynorsk i grunnskolen som hovudmål hadde eg nok heilt sikkert valt det som hovudmål i dag også.

* Bilde lånt fra; http://nettnerding.wordpress.com/category/nynorsk/

Språkspørsmål i nyere tider.

Kva utfordringar meiner du er dei viktigaste norsk språk står overfor i dei nærmaste åra, og korleis bør desse utfordringane møtast?
Språkspørsmål er eit kjenslefullt emne som ofte fører til stort engasjement hos folk. Kvifor er det slik, trur du? Kva språkspørsmål er du oppteken av, og kvifor betyr dette spørsmålet noko for deg?

Den største utfordringen det norske språk vil stå ovenfor de neste årene er klart hvorvidt vi skal beholde våre to skriftspråk eller ikke, og hvordan rettskrivingen skal være for dem. En annen utfordring, er en utenlandsk fiende; Engelsk.

Det har alltid vært en debatt om behovet for begge skriftspråkene. Stortinget og språkrådet bør takle dette på en bedre måte der de hører etter på hva folket ønsker. Det er mange som ønsker seg kun et språk i skolen, og dette bør gjerne være valgfritt. Det har i de siste årene vært uttrykt et misnøye ovenfor å bli påtvunget nynorsk i skolen, dette da i større grad på Østlandet, der det omtrent ikke er noen som bruker nynorsk talemål. Hvorfor skal de da lære seg nynorsk skriftspråk? Det er til og med startet et eget parti mot nynorsk(trykk her) av en norsklærer fra Sunnmøre(!), som selv er oppvokst med nynorsk. Men han ser gjerne hvordan elever som tidligere har hatt bokmål sliter med å lære seg nynorsk rettskriving, og føler sympati med disse.

Når det kommer til Engelsk er det flere og flere ord som har funnet sin vei inn i vår dagligtale. ordet "okey" er hyppig brukt sammen med en haug andre engelske ord vi har "adoptert". Innen kultur er det engelsk som har mer eller mindre tatt over musikk Norge. Det er i dag fåtallet av den nye generasjonen som synger på norsk. Det finnes jo selvfølgelig unntak, og noen ungdommer som tar på seg oppgaven av å formidle tekstene sine på norsk, men flertallet av musikere gir sitt utrykk på engelsk. Dette er nok pga det er lettere å nå ut til et større publikum, og i tillegg er dagens ungdom svært opptatt av engelsk generelt. Det er på en måte blitt "kulere" med musikk på engelsk enn norsk. Når det gjelder film og bøker er det norske språket heldigvis fremdeles det ledende. Men vi skal ikke se bort ifra at fremover vil flere og flere norske filmer bli engelskspråklige. Men jeg syntes også at den norske regjeringen har tatt tak i denne kampen på en bra måte. Det er ikke så lenge siden de omgjorde en god del engelske låneord om til norske. Nå er det for eksempel lov å skrive sørvis istedenfor service. Visst det fortsetter sånn, kan vi klare å holde engelsken på det planet det er i dag. Forhåpentligvis.

Grunnen til at språkspørsmålet skaper et slikt engasjement hos folk er nok fordi det handler om vår arv og nasjonalitet. Språket er jo det som er ”vårt” og som binder oss sammen som en nasjonalitet, ett folk. Jeg er selv, som nok sikkert er tydelig i førstesvaret, opptatt av språkspørsmålet om Nynorsk. Jeg som person er veldig glad i det tradisjonelle, og at vi skal ta vare på vår arv. Og er derfor for nynorsk, men jeg er ikke for at vi på et så høyt nivå skal måtte ta så stor stilling til det, at det skal være et karakterfag for alle. Jeg syntes at vi på et eller annet plan i grunn- ungdomsskole skal få en innføring i nynorsk, men at vi på seinere plan som på videregående skole, skal kunne få lov til å velge selv om vi vil ha det på vitnemålet eller ikke. Det er kjedelig at innholdet er bra, mens språket ikke er det, og at et fag som nynorsk skal kunne få lov til å trekke snittet ned.

• Bildet 1 lånt fra: http://odegarden.ipublish.no/nynorsk-i-skolen-for-eller-imot/
  
• Bilde 2 lånt fra: http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268951