Skjønnlitterært program

Mitt forhold til skjønnlitteratur er at jeg er en stor tilhenger av det. Jeg vil si at på skolen er det skjønnlitteratur jeg finner mest interessant i forhold til sakprosa. Jeg liker selv best å skrive skjønnlitteratur; som noveller og dikt. Jeg liker også best å lese og analysere skjønnlitteratur i forhold til å gjøre dette med sakprosalitteratur. Skjønnlitteratur på privaten har jeg et ganske greit forhold til. Jeg leser mest skjønnlitteratur i form av romaner og noveller når jeg har tid og muligheten, men det er vel gjerne ikke noe jeg prioriter. Men er det en bok jeg finner spennende leser jeg den som regel i løpet av kort tid.

Nå når vi har hatt skjønnlitterært program på skolen har jeg valgt å skrive om Erlend Loe og hans Naiv.Super. Grunnen til at jeg har valgt akkurat han og denne boken er fordi jeg er en stor tilhenger av Loes bøker. Jeg er veldig fasinert av hans skriveform, måten han bruker korte og raske setninger når han formulerer seg. Selv om det ikke er lange sammenhengende setninger, syntes jeg at det er kjempe spennende å lese, og føler på en måte at jeg blir ett med hovedkarakteren og hans tanker. Jeg elsker også
måten han bruker ironi og humor i sine tekster. Det er ikke lenge jeg kan lese uten at jeg får et smil om munnen, eller rett og slett bryter ut i latter. Han har en fantastisk måte og blande melankoli med humor på. Dette syntes jeg kommer godt fram i Naiv.Super og har derfor valgt denne boken som utgangspunkt for å vise særtrekkene ved forfatterskapet hans.

Jeg ønsker at publikum etter min framføring rett og slett skal få lyst til å lese Naiv.Super eller andre bøker som er skrevet av Erlend Loe.


bildet 1 er hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Erlend_Loe.jpg
bildet 2 er henter fra http://bokbad.files.wordpress.com/2010/04/naiv-super2.jpg