De viktigste kjennetegnene på nyrealismen er at tekstene er svært lik de realistiske tekstene, men det er også vesentlige forskjeller. I realismen lå hovedhandlingen ofte i borgerlige miljø, mens hos nyrealistene ligger handlingen hos hverdagslige arbeidsfolk som; kontordamer, gruvearbeidere, gårdsarbeidere og lignende. De la vekt på utfordringer mennesker må gå igjennom til enhver tid, og skrev derfor også historiske romaner. Fortellermåten er lik fortellermåten hos realistene der det er en utenforstående forteller. Dette gjør at man får et helhetlig perspektiv på det som foregår, både hos personene og miljøet. Et annet kjennetegn for disse tekstene er at de er svært nasjonale og lokale. Derfor blir språket farget av miljøet, av plassen gjennom dialekt og det som er typisk i naturen.
Disse kjennetegnene kommer til utrykk i de tekstene jeg har lest. Et av kjennetegnene er skildring av miljø. Miljøet rundt hovedpersonene er skildret svært nøye, ikke gjerne bare i natur, men i hva som skjer rundt dem, hvordan det ser ut, høres ut osv. Samtalene pe
rsonene holder er på dialekt og gir oss et nasjonalt og lokalt preg. Utfordringene hovedpersonene møter i livet er også svært vanlig for nyrealismen. Det er forbudt kjærlighet, alkohol relaterte problem, barnet som er satt vekk av foreldrene og arbeidere fra andre land. Alle disse utfordringene vi har lest om ligger hos den lavere klasse, men utfordringene er også slik at de kan foregå hvor som helst når som helst i forskjellige grader. Vi kan også derfor kalle utfordringene for historiske, de tilhører ikke en spesiell del av historien.
Jeg likte godt de to tekstene jeg leste; Markens Grøde og Kristin Lavransdatter; Kransen. Kanskje spesielt Kransen. Grunnen til dette er at jeg syntes den var lett å lese, og jeg forstod det meste. Vanskelig kjærlighet er også et emne jeg syntes er spennende å lese om. Jeg har også hørt mye om Sigrid Undset og har hatt lyst å lese dette verket. Markens Grøde syntes jeg var helt grei, men jeg syntes det som stod om den ikke helt fengte meg. Det var ikke noe spenning eller noe interessant over utsnittet de hadde valgt til norsk boken. Men den var fint forståelig. Når jeg har prøvde å lese de andres tekster, syntes jeg de var tunge og mindre forståelig. Men jeg tror det gjerne har med å gjøre at jeg prøvde å se over dem i klasserommet der det var mye støy og vanskeligheter for konsentrasjon. Men visst jeg skal begrunne hvorfor jeg mislikte dem må det være rett og slett at de var tunge, språket var vanskelig å forstå og veldig mange av ordene i teksten var nye for meg.
Kilde: norsk bok, Tema vg 3, det norske samlaget.
bildet: Sigrid undset, hentet fra http://www.kristindagene.no/filestore/Undset.jpg
hans 