fredag 12. november 2010

Nyrealismen

De viktigste kjennetegnene på nyrealismen er at tekstene er svært lik de realistiske tekstene, men det er også vesentlige forskjeller. I realismen lå hovedhandlingen ofte i borgerlige miljø, mens hos nyrealistene ligger handlingen hos hverdagslige arbeidsfolk som; kontordamer, gruvearbeidere, gårdsarbeidere og lignende. De la vekt på utfordringer mennesker må gå igjennom til enhver tid, og skrev derfor også historiske romaner. Fortellermåten er lik fortellermåten hos realistene der det er en utenforstående forteller. Dette gjør at man får et helhetlig perspektiv på det som foregår, både hos personene og miljøet. Et annet kjennetegn for disse tekstene er at de er svært nasjonale og lokale. Derfor blir språket farget av miljøet, av plassen gjennom dialekt og det som er typisk i naturen.

Disse kjennetegnene kommer til utrykk i de tekstene jeg har lest. Et av kjennetegnene er skildring av miljø. Miljøet rundt hovedpersonene er skildret svært nøye, ikke gjerne bare i natur, men i hva som skjer rundt dem, hvordan det ser ut, høres ut osv. Samtalene personene holder er på dialekt og gir oss et nasjonalt og lokalt preg. Utfordringene hovedpersonene møter i livet er også svært vanlig for nyrealismen. Det er forbudt kjærlighet, alkohol relaterte problem, barnet som er satt vekk av foreldrene og arbeidere fra andre land. Alle disse utfordringene vi har lest om ligger hos den lavere klasse, men utfordringene er også slik at de kan foregå hvor som helst når som helst i forskjellige grader. Vi kan også derfor kalle utfordringene for historiske, de tilhører ikke en spesiell del av historien.

Jeg likte godt de to tekstene jeg leste; Markens Grøde og Kristin Lavransdatter; Kransen. Kanskje spesielt Kransen. Grunnen til dette er at jeg syntes den var lett å lese, og jeg forstod det meste. Vanskelig kjærlighet er også et emne jeg syntes er spennende å lese om. Jeg har også hørt mye om Sigrid Undset og har hatt lyst å lese dette verket. Markens Grøde syntes jeg var helt grei, men jeg syntes det som stod om den ikke helt fengte meg. Det var ikke noe spenning eller noe interessant over utsnittet de hadde valgt til norsk boken. Men den var fint forståelig. Når jeg har prøvde å lese de andres tekster, syntes jeg de var tunge og mindre forståelig. Men jeg tror det gjerne har med å gjøre at jeg prøvde å se over dem i klasserommet der det var mye støy og vanskeligheter for konsentrasjon. Men visst jeg skal begrunne hvorfor jeg mislikte dem må det være rett og slett at de var tunge, språket var vanskelig å forstå og veldig mange av ordene i teksten var nye for meg.

Kilde: norsk bok, Tema vg 3, det norske samlaget.

bildet: Sigrid undset, hentet fra http://www.kristindagene.no/filestore/Undset.jpg

fredag 5. november 2010

Skjønnlitterært program

Mitt forhold til skjønnlitteratur er at jeg er en stor tilhenger av det. Jeg vil si at på skolen er det skjønnlitteratur jeg finner mest interessant i forhold til sakprosa. Jeg liker selv best å skrive skjønnlitteratur; som noveller og dikt. Jeg liker også best å lese og analysere skjønnlitteratur i forhold til å gjøre dette med sakprosalitteratur. Skjønnlitteratur på privaten har jeg et ganske greit forhold til. Jeg leser mest skjønnlitteratur i form av romaner og noveller når jeg har tid og muligheten, men det er vel gjerne ikke noe jeg prioriter. Men er det en bok jeg finner spennende leser jeg den som regel i løpet av kort tid.

Nå når vi har hatt skjønnlitterært program på skolen har jeg valgt å skrive om Erlend Loe og hans Naiv.Super. Grunnen til at jeg har valgt akkurat han og denne boken er fordi jeg er en stor tilhenger av Loes bøker. Jeg er veldig fasinert av hans skriveform, måten han bruker korte og raske setninger når han formulerer seg. Selv om det ikke er lange sammenhengende setninger, syntes jeg at det er kjempe spennende å lese, og føler på en måte at jeg blir ett med hovedkarakteren og hans tanker. Jeg elsker også
måten han bruker ironi og humor i sine tekster. Det er ikke lenge jeg kan lese uten at jeg får et smil om munnen, eller rett og slett bryter ut i latter. Han har en fantastisk måte og blande melankoli med humor på. Dette syntes jeg kommer godt fram i Naiv.Super og har derfor valgt denne boken som utgangspunkt for å vise særtrekkene ved forfatterskapet hans.

Jeg ønsker at publikum etter min framføring rett og slett skal få lyst til å lese Naiv.Super eller andre bøker som er skrevet av Erlend Loe.


bildet 1 er hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Erlend_Loe.jpg
bildet 2 er henter fra http://bokbad.files.wordpress.com/2010/04/naiv-super2.jpg